HVEM ER JEG? ASTRIDS

EN UNDRING OVER LIVET DET SOM ER SANT, ER SANT Dersom jeg ikke er tankene mine, og ikke kroppen min, dersom jeg ikke er alt jeg kan eller ikke kan, dersom jeg ikke er alt jeg ser. Hvem er jeg da? Jeg vet nå at jeg ikke er tankene mine, jeg kan observere tankene mine. Tankene mine ser ikke meg. Jeg ser utenforbi meg. Jeg kan observere alt som skjer der ute. Verden er ikke meg. Jeg ser kroppen min, den ser ikke meg. Den snakker til meg, passer på meg, gir meg bevegelse, gir meg pust, tanker, følelser. Dersom jeg tenker at om jeg mister en finger, en fot, hele kroppen opp til halsen, så er jeg her, kroppen er ikke meg. Så hva er egentlig meg? Et eksperiment. Jeg setter meg ned og kjenner etter. Lukker øynene og observer uten å dømme eller lage historie. Bare observer det som er. Tenker at det er bare meg uten ord. Bare jeg eksisterer. Da kommer frykt. Hvorfor er jeg redd? Er det ideen, tankene og lærdomen om hvem jeg er, som kommer inn? Følelser kommer og går. Alt kommer og går ingenting er konstant. Bare jeg inni meg, det er der. Jeg observerer alt som kommer og går hele tiden. Og det er NOE som forblir som er konstant. Prøv igjen, prøv å stenge ut ideen om hvem jeg er, om alt forsvinner, alle ting, alle tanker, alle følelser, alle ting jeg tror om meg selv, Hva er her da? Når jeg aksepterer at alt forsvinner og jeg blir ingenting, Jeg tillater meg selv å bli ingenting. Verden forsvinner, kroppen forsvinner, tankene, alt, så blir jeg rørt Jeg kjenner på noe stort. Jeg er jo her Kjærlighet? Er det dette store som er meg? Er det MEG som er en del av GUD? Jesus sa: « Jeg er!» Om jeg sier: « Jeg er» Er jeg og du, og Jesus, en del av alt, en forlengelse av Gud? Hva om vi alle henger sammen, og er en del av noe stort? Pusten kommer og vil forsvinne. Du og jeg vil alltid forbli. Sannheten er konstant, sannheten er Gud. Veien til Gud er gjennom Jesus, gjennom meg? Gud er kjærlighet.

Betyr det at jeg må gå innover ikke utover for å finne ut hvem jeg er , hva jeg vil? Betyr det at jeg kan stole på ituisjon, magefølelsen? Kan jeg bare flyte med, ønske, se for meg, drømme, tro at det allerede har ordnet seg, stole på, og så observere at alt, en dag har ordnet seg til det beste for meg, og alle andre involverte? Markus 11:22-25 NB - Bible.comhttps://www.bible.com › ..og ikke tviler i sitt hjerte, men tror at det han sier skal skje, Alt dere ber om i bønnen, tro bare at dere får det, så skal det bli gitt dere. Dette var en del tanker fra meg i dag, men uansett: "JEG ER!"

Bevar ditt hjertet framfor alt du bevarer, for livet ditt går ut fra det. Ordspråkene 4.23

Å bli kjent med seg selv.

Å bli kjent med seg selv er vel å være ærlig? Det er å følge magen og ikke gå imot mine verdier og holdninger. Kunne si nei når jeg mener nei og ikke si kanskje, si ja når jeg mener ja, uavhengig hva de andre mener. Det betyr vel å kunne tenke egne tanker, ikke bare følge en regel uten å stille spørsmål? Jeg tror det betyr å ta erfaringene mine på alvor. Akseptere det som er. Skille mellom handling og person. Jeg kan gjøre dumme ting og samtidig være en god person. Skille mellom meg og deg, jeg har ansvar for mine følelser og du for dine. Det jeg tenker og sier om de andre der ute handler om meg, når jeg forstår dette så kan jeg ta ansvar og akseptere og se det som er, som det er. Å bli kjent med meg selv betyr kanskje å tåle mine egne følelser, både glede og alle de negative. Det betyr å forstå at jeg ikke er mine følelser, men at jeg kan observere dem og kan ta valg ut fra dem, altså at følelsene mine er veiviseren min. Jeg tror at å bli kjent med meg selv handler om å sette grenser og velge hvem jeg vil bruke tiden min sammen med. Det betyr og å gi slipp på gamle mønster og tørre å gjøre ting jeg er redd for. Flyte med strømmen og stole på at jeg blir båret. Følge intuisjon og gi slipp på makt og kontroll. Og kanskje innse at det viktige i livet ikke er status, makt, dyre ting, roller osv. At det som teller er alt som gir meg glede, og de gode følelsene. Og det betyr vel at jeg må bli det jeg søker og gi det jeg ønsker, og være takknemlig for alt jeg har.

Behov

Hva har jeg lyst på? hva ønsker jeg? Hva trenger jeg? Jeg er ofte i tvil hva jeg egentlig trenger. 

Jeg opplever at det er lettere å si ja dersom noen andre spør om jeg vil være md på tur enn å sende en melding og si at nå har jeg lyst å gå tur med deg. 

"Jeg har lyst å gå på tango kurs. Jeg har lyst å gå med deg." Og redselen for at du sier ja, men egentlig ikke vil, du vil, men ikke med meg, alle disse tankene om den andre, er det det som  holder meg tilbake? Eller er det frykten for at du sier ja, at du vil, er det gleden over at noen vil være med meg, er det frykten? Hva skjer da om jeg er viktig og noen vil være sammen med meg? https://open.spotify.com/track/4QkGXxYBifaayHWGkQyLPp?si=1829ec9879824d0d

Ka e du redd for?

Lykken

Lykken er når tanken, ordene og handlingene er i harmoni!

                                      AstridS  mai 2022

På veg

«Å være sterk
handler ikke så mye om å
løfte tyngst og løpe fortest,
som å våge å kjenne på
sin sårbarhet, smerte og sorg,
men også gi rom for glede,
liv og energi.
Styrke er å ta imot det livet
man er tildelt
- og gjøre det til sitt!»

Hvem er du? Hva vil du? Hvor er du på vei? Hvordan ble du den du er? Kan være viktige spørsmål å stille seg.
Hva kjennes i livet ditt som ikke kjennes ferdig? Hva holder deg fast i gamle mønster, når du egentlig ønsker å prøve noe nytt?
Ta ansvar og prøv noe nytt. Bli kjent med deg selv.

Kartlegging

Kart legging er fint. Det er sånn at når du går til doktoren så setter han av god tid til kartlegging. Det vil si at han spør så mange spørsmål at han til slutt får deg til å passe inn i en boks, og et system sånn at han kan gi deg en diagnose. Og da er alt fint. Behandlingen er sykemelding og beskjed om å få deg en døgnrytme, spise og sove og få deg nok aktiv og ta deg av barnebarn og foreldre. Fantastisk han har skjønt depresjon. Og når sykemeldingen går ut så får du ny time, og venting på venterom på overtid, nå er du ikke viktig lenger. Nå skal du bare fornye sykemelding og fortsette som du gjør, for du er blitt bedre? sant? joda du nikker og går. Jeg ble så sint. Jeg fikk plutselig energi som jeg har savnet. jeg tok på meg joggeskoene og sprang. Er det selvmedisinering? Jeg ble sykemeldt pga systemet i psykiskhelse, der jeg jobber,pga mangel på min mulighet for å gi omsorg. Jeg håpet å få et snev av forståelse og støtte fra fastlegen. Jeg oppdager at det er sånn systemet virker. Kartlegg, finn diagnose, gi medisin eller beskjed om at du må ta deg sammen, gjøre det du ikke får til og klar deg selv. Hvor vanskelig kan det være å bli som oss? jeg trenger å bli sett, hørt, trodd og forstått. jeg trenger at noen vil være sammen med meg i dette vonde. jeg vet at bare jeg kan gjøre meg selv frisk og glad, men jeg trenger litt støtte på vegen. Hvem kan gi mennesker som strever, og har det vondt bittelitt støtte om ikke legen og helsevesenet?

Depresjon

Depresjon hva er det? Legen min sier at det er det jeg har. jeg har en lett depresjon. Hvor fikk jeg den? Hvem kan jeg skylde på? Er det å være deprimert det samme som å være lei seg? Hvorfor er jeg lei meg? Jeg er sykemeldt fra jobb, kan ikke jobbe. jeg blir syk på jobben. Er det jobben som gjør meg syk? Eller er det jeg som deprimerer meg? Hvordan gjør jeg det i tilfelle? Jeg kjenner meg igjen i pasientene min, jeg tar ansvar for følelsene deres, og det blir for mye for meg og jeg blir syk? Jeg blir påvirket og har ikke lederstøtte, ikke kolegastøtte ikke veiledning og går hjem til meg selv og har ingen andre enn hu der Astrid å dele alle intrykkene med. Jeg har min historie og mine fortellinger i det der hodet mitt. Når jeg da kommer hjem og kritikeren slår til, da er det ikke mye skryt å få. Er det derfor jeg er trist? Jeg har en grunnleggende tanke om at det er min skyld når andre har det vondt og at jeg må fikse. Er det dette som slår inn på automatikken? Jeg vet jo at det ikke er min skyld at ikke menneskene blir friskere, gladere, sunnere, lykkeligere. Det må de jo gjøre selv. Da må jeg jo gjøre det for meg selv også. Hvordan blir jeg glad når jeg er trist? Kan jeg la meg selv få lov å være trist et øyeblikk? Hvem er jeg da? når jeg er trist? Jeg vet ikke om det er lov. "Kjenn etter Astrid hvordan er det nå å føle på tristhet?" Det er: "Tungt, ingen energi, vondt i magen, klump i halsen, og tårene er rett bak og vil frem i dagen." Jeg kjenner at jeg stritter imot alt jeg kan. Det er barnslig å gråte, sånn er jeg for stor til. Enda en gammel regel som ligger i systemet mitt. jeg sitter nå her og tillate meg å gråte og kjenne på det triste, og vil se hva som skjer. Det som skjer er at jeg deflekterer. jeg blir sulten og må finne meg litt mat. Hvor vanskelig kan det være å kjenne på det som er? Jeg prøver igjen. jeg overveldes av kvalme, ristinger, tårer og dette gjør vondt. Jeg klarer det bitte litt, så sitter jeg her og skriver, ufarliggjør det. Jeg får minner og tenker på det som har gitt meg traumene mine. Opplevelser med en god mann, som så meg, som var god med meg, og som pluttselig sviktet og misbrukte meg. Jeg var et barn, nå forstår jeg at det var hans feil. Den gang fikk jeg vite at det var min feil. Jeg tror denne feilkoblingen ligger i underbevistheten min ennå. Jeg tror alt er min feil. Det er jo ikke det. Jeg vet hva som er rett, og kroppen min husker noe annet. Jeg er trist, jeg tror jeg sørger over en barndom som aldri ble, det den burde. Jeg vil prøve å akseptere at sånn er det nå, sånn var det den gang, og nå, og fremover, har jeg nye valg. Dagen kan fort bli god. Ei venninde ringer og vil ha meg til å ta med det gode humøret mitt og bli med ut på tur. Jeg har en time på å lete det frem, og ta en pause fra depresjonen. Alt til sin tid.