Livet!

Godt liv

Livet er det du gjør, ikke det du sier at du skal gjøre.

What if = Fear

 Even if = Faith

Spørsmål til meg selv:

Godt liv

Hva likte jeg å gjøre som barn?

Hva betyr mest for meg?

Om jeg skal dø om 2 år hva ville jeg brukt disse to årene på?

Hvilke negative ting kan jeg si ja til?

Om jeg blir tvunget til å være aktiv hva ville jeg gjøre da, som gir meg noe?

Hvilke gave har jeg som jeg kan dele til verden?

Hva gjør at jeg glemmer alt annet?

Hvilke problem i verden vil jeg være med å forandre?

Hvem vil jeg være?

Hvem der ute ser du opp til?

-bli forbildet ditt!

Når vi er i frykt og er sinte da er det lett for andre å ha makt over oss.

vi er lette å kontrollere  fordi vi ser etter løsning hos autoriteter for å føle oss trygge.

og det gir oss mindre makt selv.

Når jeg sier at dette gjør dere mot meg! jeg får ikke det jeg trenger av deg. 

Det er en illusjon

sannheten er at jeg kan stå opp og ta ansvar for meg selv. Når jeg gjør det så påvirker jeg. Vi er sammen 

Føl trygghet i deg selv og beveg deg inn i hjerert

Alt som kommer ut av hjertet ditt kommer tilbake til deg 

Bevar ditt hjerte fremfor alt du bevarer for livet ditt går ut fra det. (Ordspråkene 4:23)

Intuisjon

Godt liv

Det vi kaller intuisjon det tror jeg er sjelen som snakker og den har jeg erfart noen ganger så den kan jeg stole på!

Tanke -Følelse -Kropp

Du blir det du tenker! 

Du tiltrekker deg det du føler!

Du skaper det du ser for deg!

Hvorfor gjør det så vondt?

Det er ikke ryggen som gjør vondt, det er byrden.

Ikke hodet, men alle tankene 

Vondt i halsen, fordi du holder tilbake alt du vil si.

Det er ikke magen som gjør vondt , det er sjelen som ikke får delta.

Når knærne er vonde, så sier de egentlig at de vil ikke bøye seg mer.,

Det er ikke hjertet som gjør vondt men det er savnet av kjærligheten  

og kjærligheten er den mektigste medisin.

Kjærligheten er sterk

Prøv å kontrollere kjærligheten, og du blir ødelagt

Prøv å sett  på kjærligheten plass- og du blir fanget

Prøv å forstå kjærlighet

-og du blir forlatt, ensom og forvirret.

Kjærlighet er alt, og kan bare erfares

Kjærligheten er ! 

Sårbarhet

Hvordan har du det sånn egentlig?

Når vi er modige og tørr å dele og utlevere oss til andre, uten baktanke, uten at vi forventer at noen skal fikse oss, uten at vi manipulerer eller uten at vi forventer at den andre skal gjøre det samme. Da kan det skje magiske, ja elektriske ting.

Ofte står skam og dårlig selvbilde i vegen for å tørre å være ærlig og kongruent.

Men når vi tørr å si hvordan vi har det akkurat nå, føle det som er, akkurat nå, fordi det er der, uten baktanke da kan andre føle seg trygge og etterhvert tørre å åpne seg opp,  kanskje ikke akkurat nå,  men de blir påvirket og kanskje en dag ?

Å bli møtt

jeg trenger et plaster! å har du skada deg? stakkars Reiser megvog finner plaster. jeg hjelper å få det på fingeren. - ikkje sånn det er feil åpna det igjen! jeg åpner, og plaster på nytt. nei, en gang til åpne, det er feil Ok jeg åpner igjen. jeg vil gjør det sjøl. hun setter på plasteret selv. jeg kunne blitt irritert, sint og tenkt at hun er utakknemlig, ikke tar imot min hjelp. og jeg tenker isteden at sånn har denne dama blitt møtt. hin har erfaring med at aldri er det godt nok, alltid må det fikses på. skammen ligger tykk. jeg er trygg nok i meg selv til å la henne få ut sin irritasjon uten at det treffer noe i meg. Jeg hører henne mumle på veg ut for å ta en røyk, du kan ikkje dette du. og jeg tenker at dette er hennes projeksjon. det er hennes gruff som hun prøver å hive ut på meg, fordi det er for vanskelig å ta inn i seg selv for der er det fullt. Når jeg kan tåle hele henne, til og med taimot projeksjonen uten å la meg såre så har hun en ørliten mulighet til å kunne tåle seg selv

Verdi

Min opplevelse av å være verdifull preger hele livet mitt!

Det var litt av en påstand.

Jeg har i hele livet mitt følt meg verdiløs, som igjen setter igang kritikk og indre selv ransakelse.

Kritikk og hakking på meg, fra mor og far, fra venner, fra andre voksne, fra lærere osv som barn, gjør at jeg fortsetter nå som voksen, å kritisere og hakke på meg selv, en innvendig kritikk, resten av livet, i alle fall helt til jeg får litt innsikt og kan gjøre andre valg.

Når jeg lærer at jeg har en indre GPs som kan hjelpe meg, når jeg forstår hvorfor jeg har følelser og vondter i kroppen.

Når jeg kan sette det sammen og ha nytte av hvordan jeg virker og ikke bare tenke og tro at mor vet best, at leger vet best, alle andre der ute i samfunnet vet best hvordan jeg har det, og hvordan jeg burde gjøre det og måten jeg bør oppføre meg og hva som i det hele tatt er best for meg, for det er ikke sant. Ingen andre der ute vet hva som er best for akkurat meg.

 

Jeg må begynne å tenke selv!

Hva er sant?

Sannheten er at vi er verdifulle 

Jeg har verdi!!

Hjernen forstår fort dette for jeg er jo ikke dum, men underbevisstheten, den delen av hjernen som jeg ikke har full kontroll over, automatikken, den delen som bare virker av seg selv, ryggmargsrefleksen, den tror det den alltid har hørt. Du er feil, du kan ingenting, du må oppføre deg, du må gjøre det alle der ute forventer.  Du har kun verdi når du er lik alle andre Du må være grei med alle andre osv. 

Jeg har en tanke, Eks. i morgen skal jeg møte en person som kommer til å kritisere meg. Jeg føler meg ikke god, Følelsen er frykt, skam, trist, sint, alle negative følelser som jeg ikke vet å kjenne på, kommer på en gang. Jeg kjenner at jeg får angst.

Angsten over tid får meg till få vondt i kroppen min, det værker i skuldrene, halsen snører seg, hodet værker. jeg mister energi jeg klarer ikke reise meg å gå osv.

Så dersom kroppen er en gps hva prøver den å si?

Kroppen sier egentlig:

"Det den automatiske hjernen din tenker akkurat nå, det er ikke sant.

Den logiske hjernen prøver å si det som er sant, men den automatiske hjernen som har lagret data i 50 år , den tror det den alltid har trodd. 

Kroppen vet!

Du har verdi, du er viktig, det de andre kritiserer og sier om deg er ikke sant, kjenn her, jeg kan klemme litt til i nakken, hører du nå?

Det er ikke sant, det du innerst inne tror om deg selv!

Ok 

Jeg forstår tenker tanken, jeg har verdi kroppen prøver å si det til meg 

Ryggmargsrefleksen den må endres og det skjer ikke over natta. Den må erfare og erfare og erfare og bli overbevist 

Jeg er viktig mine ideer er viktige jeg har livets rett osv. 

Når jeg forstår at den bevisste tanken, og den ubevisste tanken er helt forskjellige, og når jeg forstår  hvorfor det er sånn, da kan det skje noe. 

Jeg har nå fått en jobb å gjøre med å observere, observere om og om igjen.

Nå skjer det igjen, 

-jeg får angst, 

-kroppen får vondt

tankene på automatikken skrur meg nedover i ei henge myr, og nå er jeg her igjen, i det vonde, mørke triste, det trygge og vonde.

Hva er sant?

Hva er det jeg har lært? og hvordan gjør jeg det ?

Når jeg vet hva jeg har lært, 

Når jeg vet hvordan jeg gjør det.

Når jeg ser om og om igjen hvordan jeg gjør det

så plutselig en dag-

gjør jeg noe annet!

Jeg tenker bevisst og UBEVISST samme tanke 

Jeg har verdi

Jeg er verdifull

 

Jeg, både den bevisste tanke og det underbevisste, som er lagret som minner og erfaringer gjennom et langt liv, alt begynner å tro at jeg har verdi og da...

 -tro kan flytte fjell. 

Jeg tror plutselig, med hele meg, og vet, fordi jeg kjenner at det er sant 

Jeg har verdi på tross av og uavhengig av alt og alle, ting og hendelser. 

Jeg har verdi uten grunn, 

bare fordi : "JEG ER"