mandag 21. mars 2022

Dikt om skam

Skam Jeg maler en usynlig strek mellom meg, som en rød tråd midt i jula som forsvant i haugen av barnåler fra treet. De løse trådene binder jeg sammen for å forstå - det umulige, - fra en fjern fortid som, og, - er nå! Hvor ble de av alle ropene? En blåveis i magen kveler pusten, som blåser bølger av ansvar -og drukner i skyld og skam. AstridS nov.2017

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Eg e meg, i samen med deg blir eg meg som eg e nå.

Godt liv Vær deg selv, autentisk det er den største og mektigste lydbølgen du har.  Still inn frekvensen på kjærlighet og la universet ta se...