Godt liv, levd liv Lev livet: Så sakte som mulig så mykt som mulig så sjelfullt som mulig så lett som mulig så enkelt som mulig så fredfullt som mulig velg tempoet som får deg til å puste. Velg områder som får deg til å føle deg trygg. Velg de menneskene, plassene og små øyeblikkene som får deg tilbake til deg selv. Du har lov til å leve på en måte som føles fredfull og ikke bare produktiv.

Kritikk og selv verdi

mandag 26. okober Kritikk Kritikk kan være mye rart. Som barn fikk vi kritikk. F.eks "hvorfor gjorde du det"? noen sukker og gjør noe med kroppen sin og stemningen er ikke til å misforstå. Du gjør det igjen og igjen. Feil på feil. Og når dette blir et mønster mor maser du gjør ikke og er ikke som hun ønsker, du er bare elsket når du får til å være som de voksen vil. Ja, da blir følelsen at du føler deg feil. Du gjør ikke bare feil du opplever at du er feil Ikke verdifull ikke viktig ikke verdt å elske. Som voksen har vi kanskje denne følelsen ennå i oss. Du gjør feil og følelsen av at du er feil, popper opp som lyn fra klar himmel uten at du er klar over det. Kjæresten din sier at hun liker nok best at kopper og kar kommer rett inn i oppvaskemaskinen uten den omveien om kjøkken benken først. Å få en sånn beskjed forteller jo bare om dens behov, lyst og måte å organisere livet på. Det er verken rett eller galt. Det å ha mye på kjøkkenbenken i kø for oppvaskemaskin spiser jo ikke noe mat, det bare er der. Det skader ingen om vi ikke lager tanker hos oss selv om at det burde vært en annen plass. Hvem sitt behov, hva er hensikten? osv. og samme med kopper ut igjen. Det fungerer å bare hente seg et glass i oppvaskemaskinen, bruke det derfa, til den blir tomt og så rydde alt rotetfra benken inn igjen. Eller en kunne jo hatt to oppvaskemaskiner, en for rent og en for skitten og spart skap plass. Så hva er rett og galt. Egentlig ingen ting. Det er hva vi tilegner og tenker om dette, som gir oss en følelese. Begge vil ha og gjøre det som er lettest. hva som er lett for meg er ikke det som er lettest for deg, sånn er det bare. Fakta er lett å se og håndtere og gentlig lett å bli enig om. Vi blir enig om at vi er ulike og vi innretter oss og får det til å bli sånn at vi begge kan trives. Men, ja det er et men. for så har vi med oss traumer fra barndom. Når mor sa noe, kjeftet eller bare sukket så følte vi oss udugelige og ikke verdi fulle. Vi følte oss feil og ikke verdt noe. Den følelsen dukker plutselig opp her i voksen verden. Hva da? Da blir det plutselig så komplisert. Du er jo ikke feil fordi om du mener noe anndet enn meg, eller? Ja, og om du føler deg feil hva da? Kan du bli rett, få rett følelse? Fins det en rett følelse? I øyeblikket så føles det ikke som om det er umulig å få det til å bli som en vil. Den følelsen "du er feil" er så altoppslukende at du ikke ser en eneste løsning. Det føles som om det ikke kan fikses. Og du er her, du har en kjærest som har valgt akkurat deg og nå tror du at du ikke har noe verdi, ikke er elsket, uten å spørre, uten å få sagt fra hvordan du føler for det, for det er umulig? Hva er det som gjør at det føles så umulig? Jeg tror ikke mine forelsdre ville ha tålt mine følelser i denne situasonen, de hadde ikke denne evnen til å sette seg inni eller være tilstede for meg. Jeg tror de hadde nok med seg selv. De hadde aldri lært hvordan de kunne møte meg på en annen måte fordi de hadde aldri blitt møtt anderledes selv. og nå inni deg er du bare fire år og kjenner samme følelse og vet ikke at det ikke hører til idag, men er ubearbeidet følelese fra fortid. -så hva er løsningen? Awareness. Oppdage hvordan vi gjør det. Hvordan gjør jeg det akkurat nå? Hva tenker jeg? Hvordan handler jeg? Hva skjer? Hva er reaksjone på de rundt meg? Observer,observer, observer, uten å forandre og uten å dømme. Bare bli klar over HVORDAN DU gjør det. HVORDAN er et godt ord. Ikke hvorfor som vi er vandt til å spørre oss selv. Vi spør hvorfor og grubler oss i hjel uten å finne noe svar. Vi vet som regel ikke hvorfor. SÅ heller HVORDAN? Hvordan gjør jeg det? Ikke bry deg så mye om de andre de kan du faktisk ikke forandre. Men hvordan gjør jeg det? Klapp deg selv på skulderen og vær takknemlig når du oppdager hvordan din rolle er, og aksepter at det er sånn. Aksrpt aksepter og aksepter. Aksepter deg selv akkurat som du er, og som du handler. Aksepter de andre,og aksepter omgivelsene og at akkurat nå er det som det er og sånn er det. Du kan ikke gjøre noen forandring med det du ikke vet. Det ubevisste styrer det meste og kan ikke endres før du ser hva det er. så oppdag, se føl, oppdag og aksepter. Ja men jeg vil jo ikke være sånn!!" sier du kanskje. Motstand heter det, og det er det som gjør mest vondt. Det kommer før du greier å akseptere. Sånn er det bare, aksepter det og. Jo mer motstand jo vonderre er det. Øve øve på å observere og akseptere. så plutselig en dag så tenker du, at jo, jeg er jo et rauhull, dum som et brød. Javel så er det sånn jeg er!! Du har tatt inn at du ikke er som du ville vært. Du er preget av et liv, du er normal, og du ser at du f.eks er lat. javel jeg er lat, noe av det værste som er å være, i følge mor og far. Men sånn er det , du er lat og. for du er ikke bare det. Du er lat og mye mer, men akkurat nå blir du oppmerksom på en egenskap du har ansett som negativ og sånn er du og. De negative egeskapene våre som vi ikke vil aksepterer , blir, når vi aksepterer dem, ofte de beste egenskapene vi har i gitte omstendigheter. Jeg likte aldri min latskap, og ser nå i dag at den er det nyttigste redskapet jeg har i mitt yrke som miljøterapeut i psykiatrien, når de trenger tida mi. * Første bud er å oppdage, bli klar over, hvordan du gjør det. Hvordan omgivelsene gjør det, og hvordan du tenker om det som skjer rundt, i og mellom oss. * Aksept Neste steg er å akseptere uten å forandre noe. Oppdag se lytt kjenn og aksepter. Det er som det er akkurat nå og sånn er det ! Ikke alltid. men akkurat nå er det sånn det er. "Jeg er tykk" Jeg ville vært anderledes men det er sånn jeg er, akkurat nå. Det er fakta. Ta det inn og aksepter. Det er sånn !! Ikke foradre tanken ved å si jamen om litt skal jeg begynne å gjøre noe annet eller jeg er ikke smart når jeg ikke klarer å slanke meg. Mange rare tanker kan dukke opp. La tankene komme, se på dem og la dem fare. Jeg tenker at jeg er dum, og javel det er bare en tanke, ikke en sannhet. Sånn tenker jeg om dette og det er ok. Dette er en vanskelig øvelse fordi vi aldri har lært å tenke sånn. Vi tror ofte vi er følelesene og tankene våre Vi er ikke det. Og det å akseptere uten å forandre noe føles helt mot alt vi har lært. Forandringens paradoks er at når vi blir mer av det vi er, aksepterer at sånn er vi, så kan noe forandre seg helt av seg selv.